Tomt, tomt, og atter tomt

Erik dro i går, og jeg sitter igjen. Ensomt, er alt jeg kan si. Uansett hvor mange jeg er med, har jeg aldri følt meg så ensom før som det jeg gjør nå. Alt føles så... meningsløst. Jeg vet ikke hva jeg skal si... se for deg at du hadde én venn, og den ene vennen forlot deg. Sånn føles det. Selvsagt, jeg har jo flere venner enn kjæresten min, men det er uansett ingen som står meg så nærme og betyr så mye for meg som det han gjør. Derfor føles det tomt. Og enda tommere føles det når jeg går rundt på steder vi har vært, gjør ting vi gjorde. Ikke minst, så føles senga tom. Akkurat nå skulle jeg ønske jeg hadde en liten enkeltseng, ikke noe dobbeltseng. Må virkelig si jeg priser meg lykkelig for at vi har samme abonnement på telefonen så vi kan ringe og skrive gratis til hverandre...