Den første dagen i et veldig langt år

I dag kom dagen, dagen da Erik dro i militæret. Etter planen ihvertfall skal han være der i 12 månder, altså 1 år. 1 år av livet, det er f**n meg mye igrunn. For min egen del kommer det til å bli et tungt og kjett år, et helt år uten den som har vært der hver eneste dag i en lengere periode, et helt år uten den som betyr mest for en. Det blir rett og slett kjipt.. Men, en får tenke som så... Den tiden han er hjemme blir gull verdt, og vi kommer nok begge til å sette mye mer pris på tiden vi får med hverandre. Greit nok, det blir kjipt igjen hver gang han må dra, men en vet jo det at han kommer tilbake. Men uansett, så er ikke to helger i mnd nok for min/våres del når vi er vant til hele mnd sammen. Men men, det går seg nok til.. Uansett så støtter jeg han, og er stolt av at han faktisk velger å være der istedenfor å skofte unna som mange andre gjør. Og for dere som ikke vet hva "skofte" unna betyr så betyr det rett og slett å ikke møte opp eller unngå situasjonen, i dette tilfellet. Jeg unner han virkelig denne muligheten til å oppleve og lære mye nye ting, og bli kjent med mange nye folk.

Så Erik, min Erik.... lykke til i året som kommer! Måtte du finne det du søker, og oppleve mye nye ting. Jeg elsker deg..