Secrets..

Jeg sliter fortsatt med et dødsfall, som skjedde for snart 3 år siden. Hvert år gruer jeg meg til to datoer; fødsels- og dødsdatoen hans. Det som gjør mest vondt.. er at han døde samme dagen, som jeg skulle møte han igjen for første gang på ti år. Det å ikke kjenne sin egen far..

Thoughts

Jeg syns det er kjempefint at vi har begynt å få tilbake kontakten, jeg har savnet deg!

Selvom det er snart tre år siden gjør det fortsatt vondt.. Jeg klarer bare ikke å snakke like mye om det lengere. Skulle ønske jeg hadde noen som virkelig forsto hvordan det føles å være alene. Sviktet, alene, såret. Ubesvarte tanker og spørsmål som aldri får svar.

Det føles som det går nedover med oss. Det gjør vondt å tenke på, virkelig.. alt går liksom nedover; vi snakker ikke, er ikke sosiale og har ikke kontakt på samme måten som før. Jeg føler jeg ikke skjønner deg like godt lengere... Er det noen andre? Eller er det meg det er noe galt med?

Snakk om galt.. jeg er redd. Redd for det ukjente, redd for det som kommer.

Jeg savner deg..

.. aller mest:

Når det er helt stille i leiligheten vår


Når jeg er i dårlig humør, og du ikke er her for å kunne få meg til å smile


Når jeg ligger i senga vår, helt alene

NÅR JEG ER UTEN DEG

Diagnoser

MIGRENE + LAVT STOFFSKIFTE

=

ikkje bra..