Kopierer et innlegg fra bloggen til Donna, fordi jeg kjenner igjen denne følelsen så utrolig godt. Hun har skrevet så bra i dette innlegget, så er ikke engang noe vits at jeg skriver det samme selv.
"Har du opplevd denne ene, denne personen som skiller seg ut?
Personen som er omringet av et eget lys, personen som gir fra seg et lite støt når dere går forbi hverandre.
Et støt som forteller deg at denne personen må det være noe spesielt med. Kanskje ikke for resten av verden, men for deg vil denne personen være mer spesiell enn resten av verden.
Med denne personen oppnås det en ubeskrivelig kontakt, et umiddelbart bånd. Dere vil følge hverandre i tykt og tynt, gjennom skuffelser og gleder. Følelsen av å ha denne personen ved din side vil gjøre din verden tusen ganger bedre å leve i. Uansett hva som skjer vil du ikke bli stående alene i forvirrelsen.
- Har du opplevd følelsen av å ville fortelle noen, enten det er glade eller triste nyheter? Uten å tenke en tanke er det denne personen du ringer. Umiddelbart. Har du problemer, er redd eller føler deg ensom er det denne personen som kommer. Uansett.
- Har du opplevd å føle denne betryggende følelsen av å vite? Du vet at denne personen vet. For denne personen kjenner deg slik ingen andre gjør, kjenner fortiden din og ser følelsene dine som ingen andre kan se. Denne personen skjønner måten du tenker på, uten å være kritisk, uten å stille spørsmål.
- Har du opplevd den stille, men givende samtalen du kan ha med denne personen uten at et ord blir sagt? Selv i et stort rom fullt av ugjennomtrengelige lyder kan du høre denne personen tenke, og du vil lytte. Denne personen vet hva du mener uten å måtte fortelle, denne personen ser hva du tenker bare ved å se på deg.
- Har du opplevd friheten med denne personen? Fri til å være deg, uten masken du trenger å ha på deg sammen med andre personer. Fri å snakke om det aller dypeste, uten å være redd for å bli dømt. Du vet at denne personen kan du stole på med hele din kropp og sjel.
- Har du opplevd denne personen som er et speilbilde av deg selv, men i en annen kropp og i en annen sjel?
- Har du opplevd øyeblikket der dere ser på hverandre og to sekunder senere ligger på gulvet og vri dere i latterkramper?
- Har du opplevd øyeblikket der du kjenner denne personen tørke bort tårene dine, i et mørkt rom der tårer ikke synes?
- Har du opplevd øyeblikket der denne personen kommer løpende bort til deg og gir deg en varm klem fordi du så kald ut?"
orginalt fra: http://donnalouise.blogg.no/1262823192_har_du_opplevd_denne_.html
Ja, jeg har opplevd den spesielle! Opplever han hver eneste dag, og er storfornøyd med det. Jeg kan faktiskt talt, med hånda på hjertet, si at jeg aldri har hatt det så bra som jeg har det om dagen. Av og til bare vet man at "det her.. det er riktig. det er sånn det skal være". Den følelsen er så utrolig god. Vi har ikke vært i lag lenge, men alt er egentlig bygd opp av tilfeldigheter. Tilfeldigheter i så stor grad så det er egentlig mer "usælt" enn søtt.
Eksempel: En dag like før jul var vi ute med kattungene mine en tur(de kan ikke være alene i og med at de driver å vender seg til å være ute enda), og da ble det selvfølgelig litt snøballkasting. Jeg tar opp snø fra bakken, pakker det sammen til en hard ball og kaster. Erik ser ned på ballen, som selvfølgelig landa foran han i og med at jeg suger til å kaste i det hele tatt. Vel.. Erik ser ned på ballen, opp og mot meg og sier "vet du hva du kasta på meg?", plukker opp snøballen og går mot meg med den. Vel.. da det landa knapt nok en halvmeter foran beina hans forma den seg til et hjerte. Verste er at det er ikke kødd engang. Så.. fra snøball til snøhjerte. Kan poste bilde av det senere, da jeg kun har det på mobilen og ikke pc'n.
Hver dag jeg får oppleve med han er en dag jeg så absolutt ikke vil gå glipp av.
Erik, jeg er glad i deg! Jeg lover deg... så lenge det funker mellom oss, vi er glad i hverandre og har det bra sammen skal jeg være der for deg. Det her er altfor bra til å gi opp bare pga småting. You're my number one!
Nthåå, så søtt : DD
SvarSlett