Nå som det er sommerferie blir det mange sene kvelder og mye tenking. Dessverre for min del. Tankene vender stadig tilbake til pappa. Sinne, sorg, smerte, anger og savn er bare noen få ord som kan beskrive hva jeg føler. Sinne over å miste han, samme dagen som jeg skulle møte han igjen for første gang på 10år. Sorg over å aldri mer kunne se han igjen. Smerte over ubesvarte spørsmål. Anger for at jeg ikke møtte han før. Og savn over å ha mistet min far... min far som jeg endelig skulle bli kjent med. Det er en helt ubeskrivelig følelse jeg sitter med. Jeg vil så gjerne kunne sette ord på hva jeg føler, men det fins ikke ord som beskriver bra nok. Jeg vil så gjerne kunne gi pappa en klem og fortelle han at jeg er glad i han. Bare én gang, så jeg har fått sagt det til han. Det føles for jævlig å aldri ha sagt til sin egen far at jeg er glad i han. Det er forresten feil å si at jeg aldri har sagt det til han. Jeg har sagt det én gang, men da var han allerede død... faen så vondt det gjør
Der kom regnet endelig og overtok tårene mine
... det gjør så vondt
Mine ord til dere: "Hver mot andre som du vil at andre skal være mot deg"
Ta vare på de du er glad i mens du har sjansen. Aldri gå fra en person i sinne, løs problemet med engang. Tenk på det, at det kan være siste gang du ser den personen. Vil du sitte igjen med at den siste følelsen dere følte for hverandre var sinne? Husk alltid på å fortelle de du er glad i at du er glad i dem. Send en melding med om så bare et smiletegn på for å vise at du tenker på den personen. DU kan være den som avgjør hvordan en persons dag blir. Det skader virkelig ikke å fortelle noen at du er glad i dem. Gjør det nå! Si til minst en person du er glad i at du er glad i den personen eller at du bryr deg. Det varmer, det gjør dagene verdt å gå igjennom.
Til alle mine venner: Jeg er kjempe glad i dere og takknemlig for at dere alltid er der.
Jeg synes så synd på deg jeg kjære. Ting gikk så absolutt ikke slik de skulle, skulle ønske jeg kunne været der og holde rundt deg : (
SvarSlettJeg har også satt av ganske mye tid til tenking jeg egentlig ikke vil tenke på, fordi det gjør meg så trist. Jeg savner pappa noe sinnsykt, og skulle ønske ting ikke var som de var. Jeg har grått sinnsykt mye de siste ukene, kanskje hele siste måneden, fordi jeg har tenkt så mye tilbake på han. Og som du skriver, så har jeg også tenkt, skal jeg ta kontakt igjen eller ikke? Jeg kommer aldri til å komme over det uten og få snakket ut med han, det vet jeg, men om jeg kommer så langt noen gang er værre.. Jeg vet jeg burde : /
Og fra min side til deg: Du er en utrolig herlig person, og jeg er utrolig glad i deg vennen < 3 Du har alltid vært der for meg om jeg trenger! : )