Pappa, jeg er glad i deg!

Jeg vet egentlig ikke hva jeg skal si, og jeg vet egentlig ikke hva jeg føler.. Det har ikke helt gått opp for meg enda. I går når vi var å hilste på pappa var det et eller annet inni hodet mitt, det var vel helst ønsketenking, som sa det at "nå våkner han snart", men han gjorde jo selvfølgelig ikke det da.. Det var utrolig tøft, samtidig som det var godt å få gjort det egentlig.. Jeg håper jeg får tatt et siste farvel i neste uke når vi skal oppover, og i begravelsen hans, og at i går ikke var siste gangen. Jeg skulle så ønske at jeg hadde fått møtt han før, og fått blitt kjent med han.. Det er så utrolig typisk, når alt er bra igjen og jeg endelig skal få møte han å bli kjent med han, da er han død...

Alt var endelig blitt så bra.. Du hadde det bra sammen med Ann,og hadde fått et bra liv igjen. Alle demonene var borte, men de hadde satt sine spor, spor som antageligvis gjorde så det endte som det gjorde.. Jeg skulle endelig få møte deg igjen og bli kjent, få tilbake pappaen min, men du møtte aldri opp. Jeg følte på meg at det var noe, men jeg klarte ikke skjønne hva det var. Mamma og jeg dro hjem i Furnes, til huset vi bodde sammen i, ante fred og ingen fare, før søsteren din ringte, min kjære tante. Da fikk vi budskapet om at jeg aldri kom til å få møtt deg igjen.. Det siste du sa til mamma var at du gleda deg til å møte meg igjen, du forsto at jeg er glad i deg og gleda meg til å møte deg også. Det var ikke på den måten jeg ville møte deg igjen, i et kapell.. Til neste uke sees vi igjen, for aller siste gang med deg over jorden..

Pappa, jeg er utrolig glad i deg. Jeg gleda meg kjempemye til å møte deg igjen, bli kjent med deg! Jeg vil for alltid huske deg. Hvil i fred...