Mirela

Mirela, min kjære<3

Jeg møtte deg for første gangen da vi begynte på ungdomsskolen på Stange. Alt var igrunn så anderledes da, jeg viste ikke hva du het eller hvem du var, rett og slett ingenting. Det gikk egentlig ganske lang tid før vi begynte å snakke ordentlig sammen, var bare sånn vanlig småsnakk i gangene. Da vi begynte i 9ende klasse snakket vi bare mer og mer, og etter det har vi ikke vært til å skille. Stakkars lærerne våre i 10ende klasse.. :p Mang en gang sa de ifra at vi skulle være stille, men det var ikke alltid det fungerte (A) Spesiellt når vi gledet oss til noe, eller like etter sommerferien og du kom hjem igjen fra Bosnia. Guud hvor godt det var å se deg igjen da, og herregud så mye vi hadde å snakke om. Eller, herregud så mye du hadde å fortelle ;D Også har vi gjort mye koselig sammen ^^, Har tilogmed vært på bowling sammen ;D Haha, det var gøy. Søta mii :) En gang må jeg være med deg til Bosnia, oppleve alt det du har fortalt meg. Ladd :D Jeg er så glad i deg, jeg elsker deg rett og slett. Blir så bra, oss to i Bosnia uten folka her. Vi får ikke vært med hverandre like mye nå som vi var her, det syns jeg er veldig synd.. Men uansett, jeg setter veldig pris på å være med deg! Også vil jeg at du skal vite at jeg er veldig takknemlig for at du lot meg bli kjent med deg, og har latt meg komme så tett innpå deg! Jeg vil alltid være her for deg Mirela, uansett. Ingenting skal få komme mellom oss, uansett hvor langt unna vi hverandre vi måtte være. Husk bestandig det, at jeg er aldri lengere unna en en telefonsamtale. Ser fram til å være med deg igjen ^^, Lovelovelove. Volim te, moja mila. Du betyr kjempemye for meg!